Når kroppen prøver å hjelpe – men gjør det verre
Ubevisste strategier for stressmestring som tapper mer enn de gir
Vi har alle våre vaner. Ting vi gjør for å føle oss bedre – spesielt når kroppen er urolig, hodet er fullt og skuldrene aldri helt senker seg.
Kanskje du kjenner deg igjen i å fylle kalenderen til randen, åpne kjøkkenskapet når du egentlig ikke er sulten, eller trene litt for hardt – selv om kroppen sier noe annet?
Dette er kroppens forsøk på å hjelpe deg. Mange av disse handlingene gir et lite dopaminkick – som gjør at vi føler oss bedre der og da. Men prisen kan bli høy når vi gjentar dem igjen og igjen, uten å møte det kroppen egentlig trenger.
Kroppens søken etter trygghet
Når vi er stresset over tid, blir nervesystemet vårt overaktivt. Det sympatiske nervesystemet – også kjent som fight or flight – tar over.
Det betyr ikke nødvendigvis panikk og kaos. Ofte viser det seg som «å fikse», «å prestere», «å holde seg i gang».
Kroppen gjør dette for én grunn: Den prøver å skape trygghet.
Men når vi ikke stopper opp og lytter til signalene, ender vi opp med å bruke strategier som virker mot sin hensikt.
📖 Les mer: Binyretretthet - slik får du energien tilbake
Dopamin – en god følelse med baksider
Dopamin er et belønningssignal i hjernen. Det gir en kortvarig følelse av motivasjon, energi og velvære.
Når vi trøstespiser, shopper, overtrener eller scroller, får vi et lite dopaminrush – og det føles godt i noen minutter.
Men kroppen lærer raskt. Jo oftere vi henter dopamin fra disse raske kildene, jo mer «avhengige» blir vi.
Det er derfor det føles så vanskelig å la være, selv når vi vet at det ikke hjelper.
Vi havner i et mønster der vi må ha mer stimuli for å føle oss like bra – mens behovet for ro og trygghet blir ignorert.
Vanlige strategier som egentlig tapper deg
Trøstespising
Dopamin og serotonin gir et lite løft når vi spiser for å dempe uro. Men blodsukkeret faller raskt igjen, og kroppen blir mer sliten. Skyldfølelse øker stressnivået ytterligere.
Å aldri stoppe opp
En full kalender kan føles som kontroll – men ofte er det frykten for tomrom vi prøver å unngå.
Stillhet kan være skummelt hvis kroppen ikke kjenner seg trygg i hvile. Men uten pauser får ikke nervesystemet hentet seg inn.
Overtrening
Trening kan være fantastisk – når kroppen er i balanse. Men for en stresset kropp er hard trening nok et stressignal.
Hvis du kjenner deg tom etter trening, snarere enn oppløftet, kan kroppen prøve å si: «Ta det ned noen hakk.»
Scroll, shop og stimuli
Mye skjerm, shopping eller konstant input gir midlertidig dopaminrush – men over tid gjør det oss mer overstimulerte og slitne.
Hvorfor det ikke fungerer i lengden
Disse strategiene føles gode der og da, fordi de gir en rask effekt på stresshormonene.
Men de bygger ikke opp den langsiktige reguleringen kroppen trenger.
Kortisol og adrenalin forblir høye, søvn og fordøyelse påvirkes – og hormonene kommer i ubalanse.
Over tid kan dette føre til symptomer som:
Utmattelse og hjernetåke
PMS og hormonell ubalanse
Dårlig søvn
Nedstemthet og irritabilitet
Følelse av å aldri strekke til
📖 Les mer: Har jeg symptomer på hormonell ubalanse?
Hva kroppen egentlig trenger
Det kroppen lengter etter, er trygghet. Ikke kontroll – men indre ro.
Det betyr ikke å slutte med alt som gir glede, men å begynne å lytte mer bevisst.
Strategier som faktisk regulerer nervesystemet:
Rolig bevegelse – som gåturer eller yoga
Pusteteknikker og kroppsskanning
Tid i naturen
Trygge relasjoner og kontakt
Hvile uten skyld
Å la tankene få være uten å flykte fra dem
Veien tilbake starter med bevissthet
Neste gang du kjenner deg urolig – prøv å legge merke til hva kroppen egentlig trenger.
Spør deg selv: «Hva lengter jeg etter nå?»
Det er ikke sikkert svaret finnes i kjøkkenskapet eller på treningssenteret.
Kanskje det er stillhet. Kanskje det er en klem. Kanskje det bare er å puste.
Når vi begynner å møte kroppen med forståelse i stedet for motstand, skjer det noe magisk.
Nervesystemet faller til ro. Og da kommer energien sakte tilbake.
📖 Les mer: Lever du i takt med dine verdier?
F&Q – ofte stilte spørsmål
Hvordan vet jeg om jeg er i «fight or flight»-modus?
Tegnene kan være indre uro, søvnvansker, problemer med å slappe av, lav libido, cravings, og en følelse av aldri å bli «ferdig».
Hvordan kan jeg roe ned uten å «miste kontrollen»?
Start i det små. Øv på korte pauser – som å puste dypt før du åpner mobilen, eller å si nei til én ting i kalenderen. Små endringer bygger trygghet.
Hvorfor føles hvile ubehagelig?
For mange er ro forbundet med utrygghet, fordi kroppen har vært i beredskap lenge. Det krever tid og øvelse å lære at stillhet er trygt.
Hva kan jeg gjøre i stedet for å trøstespise eller scrolle?
Gå en liten tur, ta noen dype pust, strekk kroppen – eller ring en venn. Det viktige er å gi kroppen opplevelsen av trygghet, ikke bare tanken om den.