Hetetokter og progesteron – handler det alltid om østrogen?

Hetetokter – mer enn bare mangel på østrogen?

Hetetokter er kanskje det symptomet vi aller sterkest forbinder med overgangsalderen. Plutselig sprer varmen seg gjennom kroppen, gjerne fra brystet og opp mot halsen og ansiktet. Noen begynner å svette, andre får hjertebank eller kjenner en bølge av uro samtidig.

Og forklaringen har lenge vært ganske enkel: Østrogenet faller.

Men de hormonelle endringene i årene rundt overgangsalderen er langt mer komplekse enn som så. Østradiol faller ikke nødvendigvis jevnt. I perimenopausen kan nivåene tvert imot svinge kraftig, og i enkelte perioder være relativt høye.

Samtidig skjer det noe med et annet viktig hormon: progesteron.

Nyere forskning gjør det derfor interessant å stille spørsmålet om hetetokter ikke bare bør ses i sammenheng med østrogen, men med den større hormonelle endringen som skjer når balansen mellom østrogen og progesteron forandres.

Progesteron begynner gjerne å falle først

Progesteron produseres hovedsakelig etter eggløsning. Når vi kommer inn i årene før overgangsalderen, blir eggløsningene ofte mindre regelmessige. Noen sykluser har vi en god eggløsning, andre ganger svakere eller ingen eggløsning.

Når eggløsningen uteblir, får vi heller ikke den normale produksjonen av progesteron fra det gule legemet.

Dermed kan progesteronnivået begynne å endre seg lenge før menstruasjonen forsvinner for godt.

Østradiol følger ikke nødvendigvis det samme mønsteret. Produksjonen kan fortsette, samtidig som nivåene varierer betydelig gjennom perimenopausen. Resultatet kan bli perioder med relativt mye østradiol sammenlignet med progesteron.

Dette er en av grunnene til at overgangsalderen ikke bare bør forstås som en gradvis «østrogenmangel». Det er snarere en hormonell overgangsfase hvor både nivåene og forholdet mellom hormonene endrer seg.

📖 Les mer: Hvordan ser en syklus ut?

Hva skjer egentlig under en hetetokt?

Kroppstemperaturen vår reguleres nøye av hjernen, blant annet gjennom hypothalamus. Dette området fungerer nærmest som kroppens termostat og registrerer når kroppen trenger å produsere eller kvitte seg med varme.

I overgangsalderen ser denne temperaturreguleringen ut til å bli mer følsom. Det skal mindre til før hjernen tolker kroppen som for varm og setter i gang tiltak for å kjøle den ned.

Blodårene i huden utvider seg. Blodstrømmen til huden øker. Vi begynner å svette.

Og du kjenner den karakteristiske varmebølgen.

Endringer i kjønnshormonene er en viktig del av forklaringen på hvorfor dette skjer, men mekanismene bak hetetokter er komplekse. I dag vet vi også at signalstoffer i hjernen, blant annet nevrokinin B, er involvert i temperaturreguleringen.

Det er derfor for enkelt å si at en hetetokt automatisk betyr at kroppen mangler østrogen.

Hva har progesteron med temperatur å gjøre?

At progesteron påvirker kroppstemperaturen, kan vi faktisk observere gjennom hele den fertile delen av livet.

Etter eggløsningen begynner det gule legemet å produsere progesteron. Samtidig stiger basaltemperaturen vanligvis noen tideler og holder seg høyere gjennom lutealfasen. Det er nettopp denne temperaturstigningen som gjør at temperaturmåling kan brukes som ett av flere verktøy for å se om eggløsning sannsynligvis har funnet sted.

Men progesteron virker også i hjernen.

En del av progesteronet omdannes til nevrosteroidet allopregnanolon, som blant annet påvirker GABA-systemet. GABA er et viktig hemmende signalsystem i hjernen og er involvert i blant annet ro, søvn og regulering av nervesystemet.

Når progesteronproduksjonen endrer seg i perimenopausen, kan det derfor potensielt påvirke langt mer enn menstruasjonssyklusen.

Og det er her forskningen på progesteron og hetetokter blir spesielt interessant.

Kan progesteron hjelpe mot hetetokter?

Progesteron har lenge stått i skyggen av østrogen i behandlingen av overgangsplager. Men flere forskere har undersøkt om progesteron i seg selv kan påvirke hetetokter og nattesvette.

I en randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert studie publisert i Menopause ble 133 friske kvinner tidlig etter menopausen behandlet med enten mikronisert progesteron eller placebo. Kvinnene som fikk progesteron hadde større reduksjon i vasomotoriske symptomer – altså hetetokter og nattesvette – enn placebogruppen. Forskerne konkluderte med at mikronisert progesteron var effektivt mot slike symptomer hos denne gruppen kvinner.

En nyere randomisert studie har også undersøkt progesteron hos kvinner i perimenopausen. Her var resultatene mer nyanserte. Studien fant ikke en statistisk sikker forskjell i det primære målet for hetetokter og nattesvette mellom progesteron og placebo. Samtidig rapporterte kvinnene som fikk progesteron mindre nattesvette og bedre søvn.

Forskningen betyr altså ikke at progesteron er løsningen på hetetokter for alle kvinner. Men den utfordrer forestillingen om at østrogen er det eneste hormonet vi bør være opptatt av.

Nattesvette, progesteron og søvn

For mange er det ikke hetetoktene på dagtid som er det største problemet. Det er nettene.

Du våkner gjennomsvett, kaster av deg dynen og blir kanskje kald noen minutter senere. Når kroppen endelig har regulert temperaturen igjen, har du blitt lys våken.

Skjer dette flere ganger gjennom natten, kan det få store konsekvenser for søvnkvaliteten.

Og her blir progesteron ekstra interessant fordi hormonet og metabolitten allopregnanolon også påvirker systemer som er involvert i søvn og ro.

I studien av perimenopausale kvinner var nettopp bedre søvn og mindre nattesvette blant effektene kvinnene selv rapporterte ved bruk av progesteron.

Det betyr ikke nødvendigvis at progesteron er riktig behandling for alle som sover dårlig i overgangsalderen. Men det viser hvor tett temperaturregulering, søvn, nervesystem og hormoner henger sammen.

Stress kan også påvirke hetetoktene

Det er dessuten verdt å se utover kjønnshormonene.

Mange kvinner opplever at hetetoktene blir sterkere i perioder med mye stress. Det gir mening når vi ser på hvor tett nervesystemet, stresshormonene og temperaturreguleringen samarbeider.

Dårlig søvn kan øke stressbelastningen. Stress kan gjøre nervesystemet mer sensitivt. Og nattesvette og hetetokter kan igjen forstyrre søvnen.

Dermed kan det oppstå en sirkel hvor flere systemer påvirker hverandre.

Det er også derfor jeg mener overgangsplager bør møtes med et helhetlig blikk. Hormoner er viktige, men søvn, stress, blodsukker, alkohol, koffein, aktivitet og generell belastning kan være deler av det samme bildet.

📖 Les mer: Hvordan stress påvirker hormonene dine

Ikke alle kvinner med hetetokter trenger det samme

To kvinner kan begge ha hetetokter og samtidig ha ganske forskjellig hormonell situasjon.

Den ene kan være sent i overgangsalderen med lave østrogennivåer. En annen kan være tidlig i perimenopausen, fortsatt ha relativt høyt østradiol, men mindre regelmessige eggløsninger og dermed lavere progesteronproduksjon. En tredje kan oppleve store hormonelle svingninger fra måned til måned.

Symptomet er det samme. Bakgrunnen trenger ikke være det.

Derfor synes jeg vi skal være forsiktige med å bruke ett symptom som bevis på mangel på ett bestemt hormon.

Når hormonbehandling vurderes, bør kvinnens alder, symptomer, menstruasjonssyklus, helsetilstand og samlede hormonelle situasjon tas med i vurderingen.

📖 Les mer: Hvordan tester jeg hormonene mine?

Kanskje vi trenger å snakke mer om progesteron?

Østrogen er et svært viktig hormon, og fallende østrogennivåer etter menopausen har betydelige effekter på kvinnekroppen.

Poenget er derfor ikke å erstatte én forenkling med en annen og si at «alt handler om progesteron».

Poenget er at hormonene våre ikke arbeider isolert.

Gjennom den fertile delen av livet har østradiol og progesteron arbeidet sammen gjennom syklusen. Når eggløsningene blir færre og progesteronproduksjonen endrer seg, forandres denne dynamikken.

Forskningen på progesteron og hetetokter er derfor spennende. Den minner oss om at overgangsalderen ikke bare handler om hvor mye østrogen vi har.

Det handler om hele det hormonelle bildet – og om å finne ut hva akkurat din kropp trenger.

FAQ – hetetokter og progesteron

Kan lavt progesteron gi hetetokter?
Progesteronproduksjonen blir ofte lavere og mer uregelmessig i perimenopausen, samtidig som hetetokter gjerne begynner. Vi kan likevel ikke si at lavt progesteron alene er årsaken. Hetetokter oppstår gjennom et komplekst samspill mellom hormonelle endringer og hjernens temperaturregulering.

Kan progesteron hjelpe mot hetetokter?
Studier tyder på at mikronisert progesteron kan redusere hetetokter og nattesvette hos enkelte kvinner, særlig etter menopausen. Forskningen hos kvinner i perimenopausen er mer usikker, selv om det også er rapportert bedring i nattesvette og søvn.

Kan jeg ha hetetokter selv om jeg ikke mangler østrogen?
Ja. I perimenopausen kan østradiol svinge betydelig, og hetetokter kan oppstå før østrogennivåene blir vedvarende lave. Hetetokter alene forteller derfor ikke hvilken hormonell situasjon du har.

Hvorfor får jeg mest hetetokter om natten?
Hetetokter om natten kalles gjerne nattesvette. Temperaturregulering, hormoner og søvn påvirker hverandre, og gjentatte episoder kan føre til betydelig dårligere søvnkvalitet.

Er progesteron det samme som gestagen?
Nei. Progesteron er hormonet kroppen selv produserer, mens gestagener er syntetiske forbindelser som er utviklet for å ha progesteronlignende virkninger. De er ikke kjemisk identiske og kan ha ulike egenskaper.

Kilder

NHT: Kan progesteron virke mod hedeture?
Hitchcock CL, Prior JC. Oral micronized progesterone for vasomotor symptoms – a placebo-controlled randomized trial in healthy postmenopausal women. Menopause. 2012.
Prior JC et al. Oral micronized progesterone for perimenopausal night sweats and hot flushes – a randomized placebo-controlled trial. Scientific Reports. 2023.