Overgangsalderen er en naturlig del av kvinnelivet. Men hva skjer når menstruasjonen forsvinner mye tidligere enn forventet?
Kanskje er du 32, 35 eller 38 år. Menstruasjonen har blitt stadig mer uregelmessig – eller den har stoppet helt. Kanskje ønsker du deg barn, eller kanskje du bare blir overrasket over at kroppen plutselig oppfører seg som om den er på vei inn i overgangsalderen.
Når menstruasjonen stopper før fylte 40 år, snakker vi om for tidlig menopause, også kalt prematur menopause.
For noen kan beskjeden komme som et sjokk.
Ikke minst fordi den kan få betydning for fertiliteten. Men også fordi vi gjerne tenker på overgangsalderen som noe som skjer langt senere i livet.
Samtidig er det viktig å forstå at uteblitt menstruasjon før 40 ikke nødvendigvis har én enkel forklaring. Det finnes flere mulige årsaker til at syklusen stopper, og det er derfor viktig å undersøke hvorfor det har skjedd.
Når menstruasjonen plutselig forsvinner
Menstruasjonssyklusen er avhengig av et komplekst samspill mellom hjernen og eggstokkene.
Hypothalamus og hypofysen i hjernen sender signaler som styrer modningen av egg og produksjonen av kjønnshormoner i eggstokkene. Eggstokkene produserer blant annet østradiol og, etter eggløsning, progesteron.
Når dette samspillet fungerer, får vi den månedlige syklusen.
Men ulike belastninger kan forstyrre signalene.
Syklusen kan bli lengre. Eggløsningen kan utebli. Menstruasjonen kan bli uregelmessig.
Og i noen tilfeller kan den stoppe helt.
Derfor bør ikke en menstruasjon som forsvinner i 30-årene bare betraktes som «tidlig overgangsalder» uten at man forsøker å forstå hva som ligger bak.
Hvorfor kommer noen kvinner tidlig i overgangsalderen?
Det finnes ikke alltid et tydelig svar.
Hos noen spiller genetikk inn. Autoimmune sykdommer kan være involvert, og medisinsk behandling kan påvirke eggstokkene. I andre tilfeller finner man ingen sikker årsak.
Men menstruasjonssyklusen påvirkes også av belastningene kroppen står i.
Langvarig stress er ett eksempel. Det samme gjelder faktorer i miljøet rundt oss som kan påvirke hormonsystemet.
Dette betyr ikke at en kvinne selv har forårsaket en tidlig menopause.
Men det betyr at det kan være relevant å se bredere enn bare på alderen og det faktum at menstruasjonen har stoppet.
📖 Les mer: Har jeg kommet i overgangsalderen?
Langvarig stress kan påvirke syklusen
Stressresponsen vår er i utgangspunktet genial.
Dersom kroppen oppfatter fare, frigjøres blant annet kortisol slik at vi raskt kan mobilisere energi og håndtere situasjonen.
I en akutt situasjon er dette akkurat det vi trenger.
Men kroppen prioriterer annerledes når den opplever at den må håndtere en trussel. Reproduksjon er ikke avgjørende for vår umiddelbare overlevelse, og stressystemet og reproduksjonssystemet påvirker derfor hverandre.
Ved langvarig stress kan signalene fra hjernen som er nødvendige for en normal menstruasjonssyklus bli påvirket. Det gjelder blant annet GnRH fra hypothalamus og signalhormonene LH og FSH fra hypofysen, som er sentrale i styringen av eggstokkene.
Resultatet kan bli mindre stabile eggløsninger, endret hormonproduksjon og i noen tilfeller at menstruasjonen stopper.
Det er altså fullt mulig å miste menstruasjonen som følge av en forstyrrelse i signalene mellom hjernen og eggstokkene – uten at det nødvendigvis betyr det samme som at eggreserven er brukt opp.
📖 Les mer: Hvordan påvirker stress hormonene våre?
Når kroppen setter reproduksjon på vent
Dette ser vi kanskje tydeligst når kroppen utsettes for stor belastning over tid.
Det trenger ikke bare være følelsen av å være psykisk stresset.
For lite energi fra maten, svært høy treningsbelastning, lav kroppsvekt, sykdom og andre fysiologiske belastninger kan også påvirke reproduksjonssystemet.
Kroppen vurderer ikke stress ut fra hvor full kalenderen din ser ut.
Den reagerer på den totale belastningen.
Derfor kan menstruasjonen være et viktig signal om hvordan kroppen har det.
Hvis en tidligere regelmessig syklus gradvis blir lengre og til slutt forsvinner, er det verdt å spørre hva som har skjedd i tiden før.
Har du vært gjennom en svært krevende periode?
Har du sovet lite?
Har du gått mye ned i vekt?
Trener du svært mye?
Har du vært syk?
Eller har flere belastninger kommet samtidig?
Det betyr ikke at stress nødvendigvis er forklaringen. Men det er en viktig del av helhetsbildet.
Er det for tidlig menopause – eller har syklusen stoppet av andre årsaker?
Dette skillet er viktig.
At menstruasjonen har stoppet, betyr ikke i seg selv at eggstokkene permanent har sluttet å fungere.
Det finnes andre tilstander som kan gi uteblitt menstruasjon, blant annet forstyrrelser i kommunikasjonen mellom hypothalamus, hypofysen og eggstokkene.
Derfor bør uteblitt menstruasjon før 40 alltid utredes.
Det er særlig viktig dersom du ønsker å bli gravid, men også fordi kjønnshormonene har funksjoner i kroppen langt utover fertiliteten.
Når menstruasjonen forsvinner i ung alder, er det altså ikke noe man bare bør vente og se på over lang tid.
Å forstå hvorfor syklusen har stoppet er minst like viktig som å konstatere at den har stoppet.
Autoimmunitet kan også være en del av bildet
Autoimmune tilstander er en annen mulig faktor ved tidlig svikt i eggstokkenes funksjon.
Ved autoimmune sykdommer reagerer immunforsvaret mot kroppens eget vev. Flere endokrine organer kan være involvert, og det kan derfor være relevant å se bredere på hormon- og immunhelsen når en ung kvinne plutselig mister menstruasjonen.
Dette er enda en grunn til at en grundig medisinsk utredning er viktig.
Det er ikke nok å se på ett symptom eller ett enkelt hormon.
Hva med hormonforstyrrende stoffer?
Vi eksponeres også for en rekke hormonforstyrrende stoffer gjennom miljøet.
Slike stoffer finnes blant annet i enkelte plastmaterialer, kosmetikk, pleieprodukter, pesticider og andre kjemiske forbindelser vi møter i hverdagen.
Hormonforstyrrende stoffer kan påvirke hormonsystemet på forskjellige måter, og eksponering for enkelte persistente organiske miljøgifter har i forskning vært forbundet med tidligere menopause.
Det betyr ikke at sjampoen eller plastboksen din alene sender deg inn i overgangsalderen.
Eksponering, dose, tidspunkt i livet, genetikk og mange andre faktorer spiller inn.
Men det er enda en påminnelse om at hormonhelsen vår påvirkes av miljøet kroppen lever i.
Målet trenger heller ikke være å leve helt uten kjemikalier. Det er umulig.
Men der det er enkelt, kan vi redusere unødvendig eksponering for kjente hormonforstyrrende stoffer.
📖 Les mer: Miljøgifter og byttetriks
Kan menstruasjonen komme tilbake?
Det avhenger helt av hvorfor den har stoppet.
Hvis eggstokkenes funksjon faktisk har opphørt, er situasjonen en annen enn dersom menstruasjonen har forsvunnet fordi signalene som styrer syklusen er blitt undertrykt av for eksempel langvarig stress eller for lav energitilgjengelighet.
I sistnevnte situasjon kan syklusen hos noen komme tilbake når den underliggende belastningen reduseres.
Det er derfor årsaken betyr så mye.
Uteblitt menstruasjon er et symptom.
Og symptomet alene forteller oss ikke hele historien.
Fertilitet er ikke den eneste grunnen til å ta dette på alvor
Når en kvinne i 30-årene mister menstruasjonen, går tankene ofte raskt til fertilitet.
Og dersom hun ønsker seg barn, er det selvfølgelig en svært viktig del av bildet.
Men kjønnshormonene våre har langt flere oppgaver.
Østrogener og progesteron virker i en rekke vev i kroppen, og en langvarig reduksjon i hormonproduksjonen i ung alder kan derfor ha betydning utover muligheten til å bli gravid.
Derfor er det viktig å få hjelp også dersom du ikke ønsker flere barn.
Målet er ikke bare å få tilbake en blødning.
Det er å forstå hva som skjer med kroppen og hormonene dine.
Ikke konkluder for raskt med at kroppen er «ferdig»
Hvis menstruasjonen forsvinner før 40, skal det tas på alvor.
Men det bør også vekke nysgjerrighet.
Hva viser hormonene?
Har eggstokkfunksjonen endret seg?
Hvordan ser FSH og andre relevante prøver ut?
Kan stoffskifte, autoimmunitet eller andre medisinske forhold være involvert?
Har kroppen vært utsatt for langvarig fysisk eller psykisk belastning?
Det kan være nødvendig å undersøke flere deler av bildet før man forstår hva som faktisk har skjedd.
Og hvis du får beskjed om at du har kommet i overgangsalderen uvanlig tidlig, er det helt rimelig å spørre:
Vet vi hvorfor?
📖 Les mer: Hormontest
Menstruasjonen er et viktig signal fra kroppen
Vi kan lett komme til å betrakte menstruasjonen som en månedlig plage – eller bare som noe som forteller oss om vi er gravide eller ikke.
Men syklusen forteller oss mer enn det.
For at kroppen skal opprettholde en normal menstruasjonssyklus, må en lang rekke signaler mellom hjernen, eggstokkene og resten av kroppen fungere.
Når menstruasjonen forsvinner, har noe i dette systemet endret seg.
Noen ganger skyldes det en naturlig eller tidlig svikt i eggstokkenes funksjon.
Andre ganger kan det være kroppens respons på en belastning som har blitt for stor.
Det viktigste er å ikke gjette.
En menstruasjon som stopper før 40 fortjener å bli undersøkt – både for fertiliteten din og for helsen din videre i livet.
FAQ om for tidlig menopause
Hva regnes som for tidlig menopause?
For tidlig menopause brukes om menopause før fylte 40 år.
Kan stress få menstruasjonen til å stoppe?
Ja. Langvarig eller stor fysiologisk og psykisk belastning kan påvirke signalene mellom hypothalamus, hypofysen og eggstokkene og føre til at eggløsning og menstruasjon uteblir.
Betyr uteblitt menstruasjon at jeg er i menopause?
Nei. Menstruasjonen kan stoppe av flere årsaker. Dersom den forsvinner før 40 år, bør årsaken utredes.
Kan menstruasjonen komme tilbake?
Det avhenger av årsaken. Dersom syklusen er undertrykt av for eksempel langvarig stress eller annen fysiologisk belastning, kan menstruasjonen hos noen komme tilbake når årsaken håndteres. Ved svikt i selve eggstokkfunksjonen er situasjonen annerledes.
Kan hormonforstyrrende stoffer påvirke når menopausen kommer?
Eksponering for enkelte persistente organiske miljøgifter har vært assosiert med tidligere menopause. Det betyr ikke at all kjemikalieeksponering fører til tidlig menopause, men miljøeksponering kan være én av flere faktorer som påvirker reproduktiv helse.
Kilde: Kvinne, kjenn dine hormoner av Anette Paulin
